12 Fortjenstfulle kvinner
I januar 2022 inviterte Oslo Byes Vel folk til å komme med forslag til kvinner som fortjener et blått skilt i Oslo. Responsen var overveldende, og det kom inn over 200 forslag!
Til Kvinnedagen 2022 ønsker selskapet å sette fokus på kvinner som ellers ikke har fått samme oppmerksomhet som menn. I utvalget av de 12 kvinnene er det lagt vekt på representativ bredde i kvinnenes bakgrunn som f.eks. vitenskap, politikk, kunst, litteratur, musikk, kvinnesak, krigsinnsats, osv.
Oslo Byes Vel er stolte over at kultur-og likestillingsminister Anette Trettebergstuen vil avduke det første blå skiltet for Kim Friele i Haakon Tveters vei 12, tirsdag 8. mars. Trettebergstuen skal også presentere de resterende 11 kvinnene som foreløpig ikke har fått en adresse i Oslo.
Arbeidet med å montere de resterende 11 kvinne-skiltene fortsetter forløpende.
Se de 12 kvinnene under!
Henriette Bie Lorentzen
Henriette Bie Lorentzen hørte med i kretsen som rett før den annen verdenskrig opprettet Nansenskolen. Hun forble en kjempende humanist hele sitt liv, med tro på at kunnskap adler mennesket og fremmer toleranse og fred. Sine humanistiske idealer fikk hun prøvd i tysk fangenskap under krigen og senere praktisert som redaktør, lærer og foredragsholder.
Store norske leksikon. https://snl.no/Henriette_Bie_Lorentzen Foto: Av Uncredited photographer/ Offentlig eiendom.
Nanna Broch
Nanna Broch virket som boligkontrollør i Oslo Helseråd 1919–45, og har blitt den som gav mellomkrigstidens bolignød et ansikt. Hun ville gi borgerne og de ansvarlige myndigheter umiskjennelige bilder av de umenneskelige forhold mange av hovedstadens borgere var nødt til å leve i.
Store norske leksikon, https://snl.no/Nanna_Broch Foto: Av Ukjent – foto.digitalarkivet.noArkivreferanse: RA/PA-0680/F/Fb/L0014
Kim Friele
Haakon Tveters vei 12
Friele regnes som den viktigste forkjemperen for homofile og lesbiskes rettigheter i Norge. Hun inngikk partnerskap i 1993 med rektor og stortingsrepresentant for Høyre, Wenche Lowzow. Kim Friele var en norsk organisator og aktivist i den norske homobevegelsen, først som formann i Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) fra 1966 til 1970, deretter som generalsekretær fra 1971 til 1989.
Store norske leksikon, www.snl.no/Kim_Friele, Foto: Jarvin/ commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=112741945
Hulda Garborg
Hulda Garborg var forfattar, kulturentrepenør og folkeopplysar. Ho var med på å grunnleggja Det Norske Teatret i 1912 og var den første styreleiaren der. Ho skreiv omkring 40 større og mindre bøker, og var i tillegg dramatikar og sceneinstruktør. I aviser, vekeblad og foredrag landet rundt var ho ein aktiv samfunnsdebattant og idealistisk folkeopplysar. Hulda Garborg var ei eldsjel og ein pioner i både målsak, teaterarbeid, kvinnesak, kosthald, bunadbruk og folkedans.
Store norske leksikon www.snl.no/Hulda_Garborg. Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket
Nora Gulbrandsen
Keramiker og porselensdesigner. Nora Gulbrandsen gjorde sin vesentligste innsats som porselensdesigner. Hun kombinerte funksjonalismens ideer om funksjonalitet og rasjonalitet med en sterk og moderne dekorativ evne. I årene 1928–40 skapte hun noen av periodens fineste og mest markante designprodukter, som også tåler sammenligning med det beste på et internasjonalt nivå.
Norsk Biografisk Museum, https://snl.no/Nora_Gulbrandsen Foto: Rigmor Delphin/Oslo Museum
Elisabet Helsing
Thor Olsens gate 10
I 1968 grunnla Elisabet Helsing Ammehjelpen. Sammen med Eli Heiberg skrev hun brosjyren “Hvordan du ammer ditt barn” som Helsedirektoratet trykket i 1967. Hun ga ut “Boken om amming” i 1970, den ble en ammebibel som ble trykket i til sammen 60 000 eksemplarer. Elisabet var feminist og utdannet ernæringsfysiolog med doktorgrad. Hennes arbeid for å fremme amming i Norge og i verden har hatt enorm betydning. I 12 år arbeidet hun i WHO som ansvarlig for ernæring i Europa. I 1992 tok hun initiativ til etableringen av World Alliance for Breastfeeding Action (WABA), hvor hun i flere år var i den sentrale ledelsen.
Tekst fra minneord/Ammehjelpen. Foto: privat/lokalhistorewiki
Alfhild Hovdan
Alfhild Hovdan var en uredd, dynamisk og kontroversiell turistsjef i Oslo gjennom mer enn 40 år. Selv kalte hun seg “Oslos viserpike”, mens “Rivjernet” og “Bulldozeren” var tilnavn satt av andre, som beundret hennes energi og standhaftighet og hennes helhjertede innsats for å fremme Oslo som reisemål.
Store norske leksikon, www.nbl.snl.no/Alfhild_Hovdan. Foto: Rana blad/Nasjonalbiblioteket
Fernanda Nissen
Fernanda Nissen hadde en fremtredende plass i norsk offentlighet som kulturskribent, litteraturkritiker og reformpolitiker fra slutten av 1880-årene til sin død 1920. Som kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiania gjorde hun en banebrytende innsats på en rekke sosiale felt, fra familie- og skolepolitikk over fengsels- og bibliotekvesenet til byplanlegging. Hun var også en hoveddrivkraft i arbeidet med å opprette parker og grøntanlegg i byen.
Store norske leksikon, https://nbl.snl.no/Fernanda_Nissen. Foto: Ludvig Forbech/Nasjonalbiblioteket
Anne Grete Preus
Blant kvinnelige norske rockartister står Anne Grete Preus i en særstilling, med en autoritet og integritet som er bygd opp gjennom flere års produksjon av musikk og tekster, med en kresen kvalitetssans og med full kontroll over karrieren. Hennes selvstendighet og styrke som artist er markert, og hun har arbeidet seg opp til en posisjon blant de mest sentrale artistene her i landet.
Store norske leksikon, www.nbl.snl.no/Anne_Grete_Preus. Foto: Samhold/ Nasjonalbiblioteket
Thekla Resvoll
Thekla Resvoll var – som sin søster Hanna Resvoll-Holmsen – en kvinnelig pioner innen botanikk. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, og de glemte aldri morens store interesse for planter og hennes vakre blomsterhage i Vågå, der de tilbrakte sin barndom.
Store norske leksikon, https://nbl.snl.no/Thekla_Resvoll Foto: Axel Leverin/Nasjonalbiblioteket
Elise Sem
Elise Sem var Norges første overrettssakfører med egen forretning (1904) og ble 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat. Hun ytet også viktige bidrag i lovgivningsarbeid og i organisasjonslivet, innen sitt fag, innen idretten og i samfunnslivet generelt.
Store norske leksikon, https://nbl.snl.no/Elise_Sem. Foto: ukjent/Oslo Museum
Bjørg Vik
Bjørg Vik var en av våre mest markante feministiske forfattere. Novellen var hennes hovedsjanger. Med sine åpenhjertige skildringer av utroskap og ekteskapskonflikter i middelklassen og av unge jenters og modne kvinners bindinger til tradisjonelle kjønnsrollemønstre slo hun an en tone som var både ny og gjenkjennende og som appellerte til en stor leserkrets.
Store norske leksikon, https://snl.no/Bj%C3%B8rg_VikFoto: Rana Blad/Nasjonalbibiloteket