Filantropien stadig viktigere
Leder St. Hallvard 2/2025
Uten frivillighet og private organisasjoner hadde vi hatt et magert kulturliv og ikke minst kulturminnevern i dette landet. Organisasjoner som Fortidsminneforeningen, Norges Husflidslag, Forbundet Kysten, Europa Nostra Norge og landets byselskap som Oslo Byes Vel, nedlegger tusenvis av årsverk for å redde, utvikle, vedlikeholde og formidle landets kulturminner. Dette er ikke mulig uten finansiell støtte fra eksterne kilder. Det offentlige har alltid hatt begrensede midler til kulturtiltak, og ofte blir kultursektoren den politiske salderingsposten både nasjonalt og lokalt. Det er mest snakk om tilskuddsordninger, og det ligger i ordet; tilskudd betyr ikke de store løftene for å få til de store tingene.
Vi har i dag 6700 stiftelser i Norge, og mange av dem er penge-utdelende. Noen av dem har store milliardbeløp i forvaltningskapital, som Sparebankstiftelsen DNB. For et par år siden ble det gjort en beregning av verdiskapningen stiftelsene representerte i det norske samfunnet. Denne beløp seg den gang til 58 milliarder kroner. En stiftelse har ingen eier, men ivaretar formålene som er nedfelt i vedtektene. Innenfor kultursektoren har man i de siste årene sett at en stadig større andel av bidrag til virksomhetene kommer fra private givere, først og fremst fra stiftelser. I tillegg ser man filantropiske aktører som for eksempel Nicolai Tangen, Christen Sveaas og Christian Ringnes som gjennom sine kunstprosjekter bidrar med betydelige bidrag til fellesskapet. Dette er prosjekter som neppe noen gang ville ha sett dagens lys om de måtte tuftes på offentlige budsjetter.
Da Oslo Byes Vel gikk i bresjen for å redde kulturminnet Den Gamle Krigsskole i Tollbugata 10 for syv år siden, lå det i kortene at det offentlige skulle bidra med en «medgift» til dem som skulle overta dette store ansvaret på vegnet av fellesskapet. 30 millioner kroner ville være ca. 10% av akkumulert, neglisjert vedlikehold gjennom mange tiår. Det kom ingen penger i det hele tatt på tross av flere søkerunder og interpellasjon i Stortinget.
Derimot ble private donatorer redningen når det gjelder de kritiske utbedringsbehovene, og størst blant dem er Stiftelsen UNI, som til nå har bevilget 35 millioner kroner til disse arbeidene.
Vi tror filantropien representert ved enkeltpersoner, stiftelser og andre organisasjoner vil fortsette å øke i årene fremover uten at det offentlige vil følge på med hverken «matching midler» eller en gang prisjusterte budsjettøkninger i kultursektoren. Vi ser det på kuttene i kulturbudsjettet i Oslo, vi ser det i resten av landet.
I mellomtiden jobber vi som er utøvende på kulturfeltet og i kulturminnevernet ufortrødent videre med å finne finansiering til våre virksomheter og prosjekter.
Og til dere filantroper der ute; husk at deres betydning for at vi skal kunne løse våre oppgaver aldri har vært større. Vi trenger deres støtte!
Den siste skulpturen i Ekebergparken til glede for oss alle, gitt av Christian Ringnes. «Reaching Out» av den britiske kunstneren Thomas J. Price ble avduket 5. juni. Foto: Oslo Byes Vel