Hva skjer med Victoria Terrasse?
Leder St. Hallvard 3/2025
La oss ta svaret først: Vi vet ikke.
Det vi vet er at Utenriksdepartementet skal flytte til det nye regjeringskvartalet, og at nåværende eier Statsbygg i 2023 fikk i oppdrag av Kommunal- og distriktsdepartementet å forberede og gjennomføre salg av eiendommen. Hege Njaa Aschim i Statsbygg opplyser at UD etter planen skal flytte ut våren 2026, og at salgsprosessen vil starte opp etter dette.
Victoria Terrasse ble bygget i 1880-årene som et fasjonabelt boligkvarter i det uregulerte Vika-området kalt Røverstatene med fremmedartede gatenavn på folkemunne som Algier, Tunis og Tripoli. Stedet var også kjent som Ruseløkkbakken. Området bar preg av slum, og et av formålene med den standsmessige oppgraderingen var å gi et mer passende nabolag til Det kongelig slott. Boligkomplekset ble da også kongelig oppkalt etter svenske kronprinsesse Victoria (1862 – 1930). Arkitekten var Henrik Thrap-Meyer, som allerede hadde tegnet flere skoler i Kristiania. Byggeprosjektet var i privat regi med utspring i «Interessentskabet for Ruseløkkens Bebyggelse». Det hele sto ferdig i 1890, og Henrik Ibsen flyttet inn i en leilighet i sydfløyen da han kom hjem fra Italia i 1891. Her skrev han «Bygmester Solness» og «Lille Eyolf» i de fire årene han bodde der.
Allerede i 1905 ble eiendommen delvis omgjort til kontorer, og det nyopprettede Utenriksdepartementet (etter unionsoppløsningen) flyttet inn. I 1913 kjøper Staten hele eiendommen, og flere departementer og Riksrevisjonen flytter inn.
Under andre verdenskrig var eiendommen hovedkvarter for tyske Gestapo og det fryktede norske Statspolitiet. Stedet ble av noen i denne tiden kalt Victoria «terrorasse», og politiske fanger ble jevnlig torturert i cellene i kjelleren gjennom hele krigen.
21. mars 2025 ble Victoria Terrasse fredet av Riksantikvaren, noe som er en klar premissgiver for salget som nå nærmer seg. Fredningen omfatter alle fasader mot gatene rundt kvartalet, tilbygget fra 1963 mot 7. juni-plassen, deler av interiøret med 3 trappeløp og to av fengselscellene fra Gestapo-tiden, samt Henrik Ibsens leilighet.
Hvem kan kjøpe? I prinsippet hvem som helst, som har sånn omtrent 1,5 milliarder kroner til kjøpesummen pluss omtrent det samme til oppgraderingene. Flere av Oslos kjente utbyggere har allerede uttrykt interesse for kjøp, og spekulasjoner om fremtidig bruk omfatter både hotell (som Sommerro?) kontorer på øverste hylle og/eller luksusleiligheter. Eller en kombinasjon av alle. Formidling av både UDs historie, Ibsens leilighet og krigshistorien bør inngå i fremtidig bruk. Dette mener vi må være en verdi for den nye eieren og ikke det motsatte. Oslo Byes Vel har allerede bidratt litt til formidlingen med hele tre Blå skilt på eiendommen: «HENRIK IBSEN», «9. APRIL 1940» og «GESTAPO».
Følg med, dette blir spennende!
Foto: Trond Isaksen / Riksantikvaren