Fredete hus i Oslo trenger mer «love and caring»

Leder St. Hallvard 3/2026.

Under festen for Byantikvarens 70-årsjubileum 10. september i år, holdt byråd for byutvikling, Anita Leirvik North, et tankevekkende innlegg om alle de fredete eiendommene eid av Oslo kommune som kunne fortjene bedre behandling og kanskje et bedre eierskap. Christian Ringnes fulgte opp og viste til salget av Kirkeristen, som trolig vil bli bedre ivaretatt med den nye, dedikerte eieren.

Kulturetaten eier omkring 40 fredete eiendommer i Oslo, og det sier seg selv at en liten eiendomsavdeling i etaten nærmest har en umulig oppgave når det gjelder forsvarlig rehabilitering og forvaltning. Midlene er sterkt begrenset, og eiendommene lider deretter.

Selskabet for Oslo Byes Vel har ved flere anledninger vært med på å opprette selveiende stiftelser for å redde fredete bygninger i Oslo. Militærhospitalet i Empirekvartalet ble reddet fra destruksjon i 1962 og gjenoppført 20 år senere på Grev Wedels plass. Stiftelsen Edvard Munchs Atelier ble opprettet i 1990 for å bremse forfallet av atelierbygningen med kommunen som eier, og i 2022 overdro Staten den tidligere gjesteleiligheten på Ekely vederlagsfritt til stiftelsen. I 2019 tok vi initiativet til å opprette Stiftelsen Den Gamle Krigsskole for å redde Tollbugata 10 som var i sterkt forfall (riktignok med statlig eierskap). Et enstemmig stortingsvedtak instruerte Forsvarsministeren om å overdra eiendommen til stiftelsen. Til nå har stiftelsen brukt nærmere 70 millioner kroner av innsamlede midler til kritisk rehabilitering av dette nasjonale kulturminnet.

Siden 2019 har Oslo Byes Vel forvaltet fellesarealene i Rådhusgata 7 i tillegg til å ha egne kontorer der. Det har vært en rekke arrangementer i disse årene med konserter, foredrag, omvisning for barn og unge, kort sagt viktige bidrag til økt byliv i Kvadraturen. Vi har tilført antikvarisk inventar og rehabilitert entré og Salen for en million kroner (fra Sparebankstiftelsen). Det tok to år fra vi fikk pengene til vi var enige med kommunen om gjennomføringen!

Det er ikke lenger rivning som er det store spøkelset når det gjelder våre verneverdige bygg. Det er å etablere ansvarlige og kompetente eierskap for bygningsarven som skal ivaretas for kommende generasjoner. Det skorter ikke så mye på «love» som på «caring». Det siste krever nemlig sikker finansiering til rehabilitering og vedlikehold over tid. Og kommunen eier dessverre flere fredete bygninger enn den kan eller vil betale for.

I 2020 besluttet kommunen nødvendig rehabilitering av taket i Rådhusgata 7. Pengene gikk istedenfor til nødreparasjonene i Kirkeristen. Seks år senere er intet skjedd. Foto: Oslo Byes Vel

Neste
Neste

Flytt NSBs minnetavle tilbake!